Daniel i løvehulen

I det store palasset i Babylon bodde det en klok og god mann som het Daniel. Kong Dareios satte stor pris på Daniel fordi han var ærlig og rettferdig. Men noen misunnelige stormenn i riket la en ond plan for å fange ham.

De fikk kongen til å skrive under på en ny lov: I tretti dager fikk ingen be til noen annen enn til kongen selv. Men Daniel lot seg ikke skremme. Hver dag gikk han opp på rommet sitt, åpnet vinduene mot Jerusalem og ba til Gud tre ganger, akkurat som han alltid hadde gjort.

De onde stormennene sladret til kongen, og kongen ble dypt bedrøvet, for loven kunne ikke endres. Med tungt hjerte måtte han kaste Daniel ned i den dype, mørke løvehulen. Kongen sovnet ikke på hele natten av bekymring for sin gode venn.

Tidlig neste morgen løp kongen til hulen og ropte med engstelig røst: «Daniel, maktet din Gud å berge deg?» Fra dypet svarte Daniel med klar stemme: «Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke har gjort meg noe skade!» Løvene lå rundt ham som store, fredelige kattunger. Kongen ble overveldet av glede og priste Daniels Gud.