Juleevangeliet: Den første julenatt

Det skjedde i de dager at keiser Augustus bestemte at alle mennesker i hele verden skulle skrives inn i manntall. Derfor måtte Josef og Maria reise den lange veien fra Nasaret opp til Davids by, Betlehem. Maria ventet et lite barn, og hun red forsiktig på et lite esel under stjernehimmelen.

Da de kom frem til den travle byen, var alle herbergene fulle. Det fantes ikke et eneste ledig rom noe sted. Men en snill vert sa at de kunne få sove i den lune stallen hans sammen med dyrene. Der, blant mykt høy og varme sauer, fødte Maria sin førstefødte sønn. Hun svøpte ham kjærlig og la ham i en krybbe, og kalte ham Jesus.

Ute på markene satt noen gjetere og passet på sauene sine i nattekulden. Plutselig lyste hele himmelen opp i et guddommelig lys! En herlig engel sto foran dem og sa: «Frykt ikke! Se, jeg bringer dere et godt budskap om en stor glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by!»

Plutselig fyltes himmelen av en hel hærskare av engler som sang den vakreste sangen jorden noensinne har hørt: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag!» Gjeterne skyndte seg til stallen, og fant barnet akkurat som engelen hadde sagt, og deres hjerter flommet over av takknemlighet.